M/S «Nybakk» påmeldt

MS «Nybakk» er en kravell bygget skøyte fra 1961. Båten ble bygget på Vaagland Båtbyggeri kontrahert Albert Nybakk og hans fire sønner.

«Nybakk» ble bygd som en line- og garnbåt, men på slutten av 1970-tallet og fram til 1997 ble det kun drevet garnfiske fra båten. «Nybakk» hadde som ny en Union på 160 hk, og i 1967 ble det installert en Callesen på 460 hk.

I 2007 overtok MS Nybakks Venner, og fartøyet ble fritatt kondemneringsordninga i 2008. M/S Nybakks Venner har planer om å bringe fartøyet tilbake slik den så ut i 1984 etter retningslinjer fra Riksantikvaren.

«Nybakk» blir i dag benyttet til å vise fram båtbyggerfaget, kystkultur og det har vært flere utstillinger om bord. «Nybakk» er også jevnlig på besøk på Shetland og Orkenøyene og det er planer om å besøke Hebridene og Færøyene da det var fiskefeltene rundt disse øyene «Nybakk» arbeidet på.

Eiers formål er at «Nybakk» skal framstå som en levende båt og en kulturinstitusjon.

M/K Orient – «Gullet ska hem»

M/K «ORIENT» er en kutter med største lengde på 60 fot, bygget på Mjosundet Båtbyggeri på Aure i 1936 som byggenummer 17-18 for Anton Mo fra Mausund på Frøya. Orient ble på 50 tallet solgt til Haug familien i Gravdal, og var i familiens eie fra 50 til 90 tallet.Orient bytta navn til Oront de siste åra den var i Haug familiens eie. Orient var den største båten som var bygd ved båtbyggeriet til da. Orient var ein god sjøbåt, og det vart bygd fleire båter etter samme modellen, men ingen så store. Skroget er bygget på Nordmørsfuru med einenagler gjennom hud og spant. Første motoren i «ORIENT» var en 50 hk Wichmann semidiesel. I 1954 ble motoren bytta ut med en Brunvoll på 65 hk fra 1937, og i 1963 ble motoren bytta til en Caterpillar på 150 hk. Dagens motor ble montert i 1985. «ORIENT» har vært i fiskeri på Trøndelags, Nordlands og Finnmarkskysten frem til 2008, i hele 72 år. «ORIENT» ble brukt til å bringe Norges gullbeholdning i sikkerhet under krigen.«ORIENT» har gjennom årene, i 1953, 1982 og i 1988 gjennomgått fornying av blant annet styrhus ,lugarkappe,aluminiums rekker, egnehus og dekk. «ORIENT» ble i oktober 2012 kjøpt av Fonnes Kystforening på Fonnes i Austrheim Kommune, og har siden da vært gjennom en omfattende oppgradering. «ORIENT» er nå bygget om til lystbåt.
«ORIENT» eies og driftes av Fonnes Kystforening.

 

Selve julepakken – D/S «Hestmanen»

Selve julepakken;
Det er med stooor glede vi kan melde at D/S «Hestmanden» nå er påmeldt.

 

DS «Hestmanden» ble bygd ved Laxevaag Maskin- & Jernskibsbyggeri i 1911 for A/S Vesteraalens Dampskibsselskab. Fartøyet gikk i godstrafikk på kysten. I perioden 1915-1917 gikk den imidlertid i Nordsjøfart, blant annet med kull mellom England og Frankrike. Fra 1917 til 1919 var fartøyet utleid til britiske myndigheter og gikk i britiske farvann og med britisk mannskap.

I juni 1940 gikk «Hestmanden» i konvoi over til Skottland, hvor den ble innlemmet i Nortraship-flåten. Deretter gikk den i fart i britisk farvann. I 1945 gikk Hestmanden som første norske fartøy til Nord-Norge med forsyninger. Frem til 1952 gikk så fartøyet i utenriksfart og i godstrafikk mellom Oslo og Kirkenes.

I 1955 ble fartøyet solgt til Høvding Skipsopphugging i Sandnessjøen og ble omdøpt til DS «Vegafjord». Skipsopphuggeriet brukte den dels til å frakte skrapmetall, dels som bergingsbåt. I 1965 ble den lagt i opplag. Fartøyet ble ombygd i 1946/47 og fikk da delvis nytt overbygg, ny innredning og dessuten oljefyrt kjele.
I 1979 ble fartøyet kjøpt av Norsk Veteranskibsklub. I forbindelse med frigjøringsjubileet i 1995 bevilget Stortinget 5 mill. kr til restaurering av «Hestmanden», og har siden blitt restaurert ved Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter, et arbeid som fortsatt pågår.
D/S «Hestmanden» er det siste av Nortraships fartøyer og seiler som et minnesmerke over norske sjøfolks innsats under to verdenskriger, og rommer Norsk krigsseilermuseum med utstillinger i lasterommene.
Vi gleder oss til å se «Hestmanden» på vestlandet for første gang for egen maskin på kanskje 40 år?

Andre julepakke – MS Sandnes

MS «Sandnes» er bygget som passasjerskip ved Nyland Mek verksted i 1950 for å gå i «Nattruten» som gikk fra Sandnes til Bergen. Dette gjorde fartøyet fram til 1974, da nattruten ble nedlagt.

I etterkant har fartøyet hatt forskjellige bruksområder , blant annet som losjiskip og skoleskip. I 2007  ble den kjøpt til Stavanger av Ryfylke damskipsselskap og fikk tilbake sitt originale navn og den karakteristiske grønnfargen.

Fartøyet har sveiset skrog med huden klinket til spantene. Overbygg er av stål og aluminium. Av ombygning kan nevnes utviding av salongen for å tilpasse behovene ved skoleskipsdrift som ble gjort i 1978. Motoren som står i båten er den originale dieselmotoren fra 1950, en Atlas Polar.

Eier ønsker å bevare «Sandnes» mest mulig slik fartøyet framstår i dag

Første julepakke – M/S «Hamen»

Ligger nå på Rubbestadneset, og vil bli slept til Bergen av M/S Vulcanus i tide til Fjordsteam.
Skipet ble bygget i England i 1949 som ”Pompey Power” for frakt av kull fra gruver i Nord-England til et kraftverk i Portsmouth. Driften opphørte i 1960 da kraftverket bygde om til oljefyring. Det ble kjøpt av Tandberg og Møinichen i Drammen, og gikk i nordsjø- og annen europeisk fart for dem fra 1960-1962 som «Tandik». Det ble solgt i 1962 til Hans Utkilen i Bergen. Han moderniserte skipet, satte inn en ny Wichmann dieselmotor bygget på Rubbestadneset. Som ”Hamen” var skipet i fart til 1985, og var da det eldste skip i norsk utenriksflåte. Den norske Wichmann-maskinen gjordet at «Hamen» kunne gå så lenge, alle tilsvarende skip med dampmaskin var hugget opp.
”Hamen” fraktet malm, stein, koks og kull, stålprodukter og stykkgods. Fartsområdet var fra Murmansk til Middelhavet, men fart mellom Norge og England var det vanlige. Fra 1985 til 2012 har skipet ligget i opplag i Sverige. Stiftelsen kjøpte det i 2005. Skipet fikk av Riksantikvaren (RA) «status som vernet skip» i 2015. Vi og RA mener at «Hamen» er representativt for norske etterkrigs lasteskip i europeisk utenriksfart etter 1950, at det i dag er et unikt skip i norsk og internasjonal sammenheng, og at det derfor må tas vare på som et teknisk og maritimt kulturminne. Det er ikkje pplan om sertifikat.
Det har fått tilskudd fra Riksantikvaren, Kulturrådet, kulturminnefondet, Stiftelsen UNI, Gjensidigestiftelsen, Sparebankstiftelsen, Sjøoffiserenes Forbund, Eckbos Legater, privatpersoner, og mange firmaer i form av både gaver, tjenester og avslag i prisen på leverte varer.
«Hamen» vil ligge til kai under Fjordsteam som åpent skip. De vil ikke kunne gå turer, men planlegger oppussing av bysse og messe før ankomst

Ein «ungdom» frå krigen

MS Sunnhordland blei opprinneleg bygd som ubåtjagar og eskorteskip for US Navy i Chicago i 1943. Skipet vart stasjonert ved Gibraltar og seilte under engelsk flagg for Royal Navy fram til slutten av den 2.verdskrigen i 1945 – da ho blei levert tilbake til USA.

 

På Vestlandet var det etter krigen eit skrikande behov for transport av varar og folk. Her blei ikkje mindre enn 6 tidlegare ubåtjagarar kjøpt av forskjellege rederi og ombygd til rutefart. Eit av desse var HMS Kilcheran som blei ombygd og fekk namnet MS Sunnhordland. I 1947 blei skipet seld til Hardanger Sunnhordlandske D/S, Noreg, og blei i 1948 ombygd ved Bergen Mekaniske verksteder til bil- og passasjerferge med plass til 13 bilar, 600 passasjerar og anna gods

Dei fem andre var MS «Haugesund» (1943-97) og MS «Stavanger» (1943-83) som trafikkerte ruta mellom Stavanger og Bergen, MS «Jylland» (1943-88) som segla mellom Kristiansand og Danmark, MS «Sunnfjord» (1943-83) og MS «Sognefjord» (1943-) som gjekk i rute mellom Årdalstangen i Sogn og Bergen. Av desse er det altså berre «Sunnhordland « og «Sognefjord» som fortsatt er i drift. «Sognefjord» blir i dag brukt som dykkefarty for sportsdykkarar i Malaysia.

Som nemd over, gjekk «Sunnhordland»  i fast rute i Sunnhordland i 24 år – mellom fastlandet lengst sør, innom hovudøyane og nord til Bergen. Båten var det viktigaste og raskaste framkomstmiddelet i åra etter krigen da landet var i ei rivande oppbyggings- og utviklingsfase. Her køyrde bilar ombord, passajerar sov seg fram i komfortable lugarsengar, medan nyslakta griseskrottar hang frå krokar oppunder dekk for å bli frakta til verksemdene i byen. Alle som har vekse opp i Sunnhordland i etterkrigsåra, har sterke og gode minne om «reisa til byen» med MS «Sunnhordland».

MS Sunnhordland var altså ein del dei største, raskaste og finaste lokalruteskipa som gjekk i faste ruter langs heile kysten frå Nordvestlandet og sørover heilt til Danmark. Her var det ikkje forskjell på Kong Salomon og Jørgen Hattermaker – det var kvite dukar og fine lugarar for alle passasjerane, medan bilar og anna gods også vart frakta trygt langs heile leia.

I 1974 var det norske etterkrigs-eventyret over for MS Sunnhordland, og skipet blei solgt til Finland. Her tok dei godt vare på den vakre skuta og sette ho inn i cruisefart med namnet MS Brahe mellom dei finske innsjøane og Russland.

I 2015 fekk nokre skipsentusiastar på Stord nyss om at skipet skulle seljast, og  takka gode krefter gjekk kjøpet i orden. Fartøyet seilte til Tallin, blei måla svart og kvit, fekk på plass HSD-rosetten og  fekk tilbake namnet MS Sunnhordland. Nå ligg ho ved kai i Leirvik og er klar for nye oppdrag på Vestlandet.

Les meir her: Historia

 

Ei perle!

«Faun» blei bygd i 1916 ved Damsgaards Baatbyggeri og Motorforretning i Bergen. Verksemda var etablert og driven av ingeniøren August Moldestad som hadde utdanning frå England og på denne tid leverte ei rekkje store lystbåtar til bergensborgarane.

«Faun» blei kontrahert av Einar Michelsen, sonen til Noregs første statsminister Chr. Michelsen. Då Einar døydde i 1921 overtok faren som hadde båten i alle fall til 1924. Den som etterkvart overtok var ein ny bergensreiar, Jacob Kjøde. Han selte i 1946 båten til ein tredje bergensreiar, Eilert Lund, som m.a. skifta maskin og bygde styrehus over den opne styrecockpiten.

I 1955 selde han båten til Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) som brukte «Faun» som skyssbåt i samband med kraftutbygginga i Matrefjella. BKK selde i 1976 «Faun» til utflytta masfjordingar som tok båten med seg til Oslo der den i fleire år var i bruk som lystbåt. I 1982 overtok Trond Eide med siktemål om å tilbakeføra «Faun» til opphavleg utsjånad.

Eide innsåg etter kvart at prosjektet blei i største laget for ein privatperson og via Riksantikvaren fekk Hardanger Fartøyvernsenter tilbod om å overta. Senteret tok imot tilbodet og fekk i 1992 båten frakta til Hardanger. Først i 2001 kom arbeidet i gang og sidan denne tid er det arbeidd i fleire etappar.

Våren 2005 var «Faun» ferdig restaurert og tilbakeført til 1916-versjonen. Båten brukast i turistfart med inntil 12 passasjerar, og kan leigastfor lengre og kortare turar

3 nye påmeldingar

Siste veka har vi fått påmelding frå 3 sentrale fartøy, alle dampskip. DS «Børøysund», DS «Stord1» og D/S «Styrbjørn». Det gledes. Er du interessert i historia finn du den her; Matrikkkel Norsk Fartøyvern

 

DS Stord på Byfjorden. Foto Harald Sætre

DS «Børøysund