Det gledes!

Endelig kan vi bekrefte at S/S «Southern Actor» er påmeldt! Bygd med damp i 1950, kanskje som en av de siste bygd originalt med damp. Hovedgrunnen til dette var kraft og fart!

SOUTHERN ACTOR ble bygget som hvalbåt ved Smith’s Dock Co. Ltd, Middlesbrough for Chr. Salvesen & Co., Leith, Skotland i 1950. Fanget med Flk SOUTHERN HARVESTER på 1950-60 tallet, gikk i opplag i Melsomvik i 1962.   Solgt i mars 1964 til Skjelnan Kvalstasjon A/S & Co, K/S (E. Aarseth & Co., Ålesund), og omdøpt til POLARBRIS. I fangst ved Skjelnan hvalstasjon i Troms, før den i 1971 gikk i opplag i Ålesund.

Solgt til Spania i 1975 og fanget v/ Vigo 1975-85, senket i 1981 i Vigo etter sabotasjeaksjon av Watsons Sea Shepard. Hevet og reparert. Senere omdøpt ITAXA III.

Solgt i 1989 for hugging i Cee, Spania, men reddet i siste liten av entusiaster fra Sandefjord og slept til hvalfangerbyen under det midlertidige navn PINGVIN. Fullrestaurert, malt i Salvesens farver og redøpt SOUTHERN ACTOR. I Sandefjordmuseenes eie. Verdens eneste hvalbåt av sitt slag i operativ stand, med status som museumsskip.

 

Brannspøyte fra Stavanger

31. mai 1938 avga Stavanger formannskap innstilling til bystyret om å bevilge penger til ny brannsprøyte.  Båten fikk navnet Nøkk, og ble levert som byggenummer 148 fra Rosenberg Mekaniske Verksted 11. september 1939, og ble satt inn i full tjeneste 20. desember samme år. Fra denne dag av er det skrevet journal hver eneste dag helt fram til dags dato både for dekk og maskin.

De fem krigsårene i 2. verdenskrig var en meget aktiv periode for Nøkk. Ut fra journalen kan man lese at det omtrent ikke fantes en dag uten oppdrag. Det kunne være assistanse ved brann, lensing eller tauing. Det kommunale vannettet var heller dårlig på den tid, så det kom godt med at Nøkk ble bygd med så stor vannkapasitet som 14.000 liter i minuttet. Etter krigen har Nøkk vært med på å slukke en rekke store branner i byen.

Fra 1983 ble båten innlemmet i oljevernberedskapen på havnen. Den hadde installert en del utstyr om bord med for eksempel oljelenser etc. Nøkk hadde et mannskap på tre mann, en fører, en maskinist og en dekksmann. 31. april 2004 gikk Nøkk ut av tjeneste etter 65 års drift. Stiftelsen Engøyholmen Kystkultursenter overtok den gamle brannbåten.

Tidenes veteranskipstevne

Fjordsteam i Bergen blir tidenes veternskipsstevne med til nå 55 påmeldte fartøyer fra den minste på 5 meter til det lengste på 73 meter. 9 dampskip og 3 dampbåter er påmeldt. Så mange dampfartøyer har trolig ikke vært samlet i en norsk havn siden 1950 – tallet.

Det er 3 utenlandske dampbåter påmeldt. Ellers representerer de 52 andre norske i stor grad vår kyst og skipsfartshistorie; agentbåter, redningsskøyter, fiskefartøyer, hvalfanger, sjøbrannsprøyte, forsknings og inspeksjonsskip, fraktefartøyer, lasteskip, lokalrutebåter og kystruteskip.

I tillegg kommer alt som skal skje på land med rullende og stasjonære klenodier. Alle dager blir det anledning til turer og opplevelser med veteranskip. Åpningsdagen 2. august blir det satt opp ruter inn mot Bergen med anløp i 20 kommuner, fra Leirvik og Rosendal i sør til Fedje og Skjerjehamn i nord.

Det er bare å bestille hotellrom i Bergen fra 2. – 5. august. Bergen har stor hotellkapasitet, men mange vil booke hotell til denne helgen.

Dampmotoren til S/S Pauline

Her er motoren til den vesle tyske dampbåten «Pauline»….trykk på biletet og sjå den i drift!!

Frå Hammerfest til Bergen!

Med base i Hammerfest og eit liv som lokalrutebåt på Finnmarkskysten er M/S «Gamle Mårøy» vant til å segle langt. Etter tur til Svalbard i fjor går turen i år til Bergen og Fjordsteam, en tur på heile 1700 nautiske mil t/r. Sjølv om det kjem båtar frå England, Holland og Tyskland er nok det nok likevel «Mårøy» som har lengste turen.

Lokalrutefarten i Finnmark startet ved at hjuldampskipet Prins Gustav 5 mars 1838 gikk sin første tur i rute fra Trondheim til Nord Norge. Den gang varte sesongen fra mars til september og i mars-april gikk skipet bare til Tromsø, men resten av sesongen helt til Hammerfest.

Finnmark Fylkesrederi har siden 1926 vært det redskapet som har bidratt mest til drift og oppbygging av Finnmark. Selskapets historie er omfattende og selskapets skip er en vesentlig del av Finnmarks historie. Alle skipene fra før krigen er borte og av et omfattende register av skip som dannet grunnlag for gjenreisningen av Finnmark er kun Mårøy ennå et mulig  bevaringsobjekt.

I 1954 vedtok rederiet et byggeprogram for 4 dagrutebåter, Tamsøy, Renøy, Mårøy og Tanahorn.
Selskapet fikk flere nybygg fra 1950 og utover og på grunn av fargen ble de ofte omtalt som «de grå skipene».  M/S Mårøy er ett av disse.  Tamsøy og Renøy ble bygd ved Lindstøls Verksted, Risør, mens Mårøy ble bygd ved Kaarbøs Mek. verksted, Harstad.»

Skipet representerer derved en historie og periode som var preget av gjenreisning og representerte på mange steder selve livsnerven i samfunnet.  Det ble ett av de mest hensiktsmessige skip selskapet fikk i disse år og det var særlig bygd i pakt med den oppdeling av rutene som nå fant sted. Båten gikk i rutefart over hele Finnmark i tidsperioden 1959-1980.

Båten som var eid av Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap ble solgt til Myre i 1980 og ble brukt i bruksvakta til 1999. Mårøy skiftet da navn til Norvakt og den var en av de første båtene som begynte i Indre kystvakt. Arbeidsområdet i bruksvakt var fra Aktivneset til Russegrensen, med turer til Svalbard og Bjørnøya. Indre kystvakt var fra Bodø til Kirkenes.

Etter at båten ble solgt igjen skiftet den navn til Leonora og vært brukt til hvalsafari.

Båten har gjennomgått få interiørmessige forandringer og er en av få båter i sitt slag som fortsatt er i trafikk. Den har i dag status som verneverdig av Riksantikvaren (vernet i 2007).

Det vil bli mulig å overnatte på Mårøy eller bli med på deler av turen både nordover og sørover. Pris for overnatting i Bergen vil ligge rundt 400,- pp inkludert frukost, døgnpris for å følge båten ca. 1.200,- inkludert full pensjon. Mot Bergen vil Mårøy trolig gå sammen med båtene som kommer nordfra. For mer informasjon send en mail til post(a)gamlemaroy.no.

Slitar frå Bergen

Slepebåtane MS Vulcanus og MS Titan hugsar mange sikkert frå sine faste plassar i Tollbodhopen i Bergen. Begge båtane tilhøyrde Bergenske Dampskipsselskap, BDS, og var bygd på Bolsønes i Molde i 1958 og 1959. Vulcanus, som er eldst, er framleis i svært god og original stand, og Egil Sunde meiner det ikkje er problem å gå med kvit dress i maskina! MS Titan er eigd av rederiet Mørland og Karlsen i Arendal, arbeider langs sørlandskysten, og heiter i dag MS Skilsø. Begge båtane var designa av siv.ing. Per Grieg, tidlegare leiar av Grieg Gruppa i Bergen.

Begge fartøya vart brukt på hamna i Bergen i mange år, MS «Vulcanus» i over 50 år. Ho vart også å brukt ved sjøsetting ved Stord Verft og ved dåverande Ankerløkken i Florø. Ho hadde fast base i Tollbodhopen i Bergen og ein del av det daglege hamnebildet, men hadde slepeoppdrag langs heile kysten

Båten vart overtatt av eit eige rederi i 2009 med vern som formål, og båten vert i Bergen. Verna i 2010.

Arbeidskar frå Bremanger

MS Haugefisk er ein førstegenerasjons shelterdekka autolinebåt. Den vart brukt til banklinefiske i Nordsjøen, Nordatlanteren og Barentshavet. Den 105 fot lange Haugefisk kom som nybygg til Bremanger i 1978 og hadde heimehamn her mesteparten av tida den var i drift.

Haugefisk var eit av dei første fartøya som var bygd for den nye teknologien autoline, der egning og avegning av lina er automatisert saman med setting og trekking. Haugefisk er i original stand, er svært lite ombygd og har det aller meste av inventar og lausøyre intakt.

I 2005 vart Haugefisk kondemnert og eldsjeler i fiskerinæringa saman med Bremanger kommune og Kystmuseet i Sogn og Fjordane sette i gang ein aksjon for å berge fartøyet. Kystmuseet overtok fartøyet på antikvarisk grunnlag i november same år, og er i dag eigar.

Med dette tek ein vare på det einaste flytande kulturminne i Noreg som representerer moderne havfiske.

Yacht og industriarbeidar

M/Y «Tysso» er en motoryacht bygget i 1917 av båtbygger Ole Oma i hans båtbyggeri på Døso ved Leirvik, Stord. Hun ble bygget for Danmarks konsul i Bergen, Christian Magnus Kjær (1865–1935), til en avtalt pris på 4 000 kr. Oma hadde tidligere drevet båtbyggeriet Oma Boat Building i Seattle og M/Y «Tysso»s design er basert på lystbåtene Oma fikk bygget i USA.   M/Y «Tysso» er 58 fot lang og 10 1/2 fot bred og bygget i eik og furu med overbygg i mahogni. Motoryachtens innredning ble bygget med tanke på størst mulig komfort, med salonger, soverom, kjøkken, w.c., mannskapslugar og et stort maskinrom med plass til en kraftig motor på 100 Hk. Malerarbeidet ble utført av J. Kattetvedt og K. Risan på Leirvik

Etter noen år som eier solgte båten til Glomfjord Smelteverk i Nordland. I den forbindelse ble styrehuset forlenget til den fasong det har idag. Etter at sinksmelteverket i Glomford ble kjøpt av staten på tvangsauksjon i 1924 ble motoryachten solgt videre til de store industribedriftene i Odda. Båten ble brukt som lystbåt og skyssbåt mellom Odda og Granvin. Tilreisende direktører, styremedlemer kunne fra 1935 ta tog direkte til Granvin med Hardangerbanen. Det Norske Nitridaktieselskaps aluminiums­fabrikk i Tyssedal fikk driftsansvaret og båten fikk navnet M/Y «Aluminium».

Etter at A/S Tyssefaldene overtok drifts- og eieransvaret i 1949 ble båtens motor skiftet og innredningen modernisert. Båten endret nå også navn til M/Y «Tysso». Tidlig på 1960-talet fikk M/Y «Tysso» ny lettbåt i mahogni, også den bygget av Ole Oma. Behovet for en passasjerbåt opphørte etterhvert og i 1987 ble båten solgt tilbake til Oma Baatbyggeri AS. I 1995 ble motorcruiseren solgt til Tysso AS i Norheimsund som ønsket å bruke motoryachten i reiselivssammenheng. Båten ble i 1997 oppført på Riksantikvarens liste over verneverdige fartøy.[1] Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum eier i dag M/Y «Tysso» og fartøyet har vært til restaurering ved Hardanger Fartøyvernsenter fra 2005. Sommeren 2009 ble båten sjøsatt ved Fartøyvernsenteret.

Les meir her

M/S Granvin tilbake etter omfattende restaurering !

M/S Granvin ble bygget for HSD i 1931 og gikk i lokalruter i Sunnhordland og Hardanger fram til 1968. Overtatt av partrederiet Olav Linga samme år og fikk satt inn en 3-syl Wichmann ACA.
Gikk i lokalruter i Indre Hardanger fram til 1987. Overtatt av Veteranskipslaget Fjordabaaten i 1988 og fredet av Riksantikvaren i 2011. Grunnstøtte i 2015 og det har siden blitt utført et omfattende reparasjons- og restaureringsarbeid av akterskipet som bli sluttført før sommeren 2018.

Dampbåten Pauline – ei lita tysk perle!

De som var på Fjordsteam i Stavanger fikk helt sikkert med seg den lille dampbåten Pauline fra Kiel. PAULINE er 5,5 meter lang, bredde 2 neter og dybde 0,6 meter med compound dampmaskin.

Under Fjordsteam vil den gå småturer på Vågen, og du kan være med!

Om du lurte, så ja, Pauline  kom sjøveien helt til Bergen…….på henger ombord på danskebåten!!