Slitar frå Bergen

Slepebåtane MS Vulcanus og MS Titan hugsar mange sikkert frå sine faste plassar i Tollbodhopen i Bergen. Begge båtane tilhøyrde Bergenske Dampskipsselskap, BDS, og var bygd på Bolsønes i Molde i 1958 og 1959. Vulcanus, som er eldst, er framleis i svært god og original stand, og Egil Sunde meiner det ikkje er problem å gå med kvit dress i maskina! MS Titan er eigd av rederiet Mørland og Karlsen i Arendal, arbeider langs sørlandskysten, og heiter i dag MS Skilsø. Begge båtane var designa av siv.ing. Per Grieg, tidlegare leiar av Grieg Gruppa i Bergen.

Begge fartøya vart brukt på hamna i Bergen i mange år, MS «Vulcanus» i over 50 år. Ho vart også å brukt ved sjøsetting ved Stord Verft og ved dåverande Ankerløkken i Florø. Ho hadde fast base i Tollbodhopen i Bergen og ein del av det daglege hamnebildet, men hadde slepeoppdrag langs heile kysten

Båten vart overtatt av eit eige rederi i 2009 med vern som formål, og båten vert i Bergen. Verna i 2010.

Arbeidskar frå Bremanger

MS Haugefisk er ein førstegenerasjons shelterdekka autolinebåt. Den vart brukt til banklinefiske i Nordsjøen, Nordatlanteren og Barentshavet. Den 105 fot lange Haugefisk kom som nybygg til Bremanger i 1978 og hadde heimehamn her mesteparten av tida den var i drift.

Haugefisk var eit av dei første fartøya som var bygd for den nye teknologien autoline, der egning og avegning av lina er automatisert saman med setting og trekking. Haugefisk er i original stand, er svært lite ombygd og har det aller meste av inventar og lausøyre intakt.

I 2005 vart Haugefisk kondemnert og eldsjeler i fiskerinæringa saman med Bremanger kommune og Kystmuseet i Sogn og Fjordane sette i gang ein aksjon for å berge fartøyet. Kystmuseet overtok fartøyet på antikvarisk grunnlag i november same år, og er i dag eigar.

Med dette tek ein vare på det einaste flytande kulturminne i Noreg som representerer moderne havfiske.

Yacht og industriarbeidar

M/Y «Tysso» er en motoryacht bygget i 1917 av båtbygger Ole Oma i hans båtbyggeri på Døso ved Leirvik, Stord. Hun ble bygget for Danmarks konsul i Bergen, Christian Magnus Kjær (1865–1935), til en avtalt pris på 4 000 kr. Oma hadde tidligere drevet båtbyggeriet Oma Boat Building i Seattle og M/Y «Tysso»s design er basert på lystbåtene Oma fikk bygget i USA.   M/Y «Tysso» er 58 fot lang og 10 1/2 fot bred og bygget i eik og furu med overbygg i mahogni. Motoryachtens innredning ble bygget med tanke på størst mulig komfort, med salonger, soverom, kjøkken, w.c., mannskapslugar og et stort maskinrom med plass til en kraftig motor på 100 Hk. Malerarbeidet ble utført av J. Kattetvedt og K. Risan på Leirvik

Etter noen år som eier solgte båten til Glomfjord Smelteverk i Nordland. I den forbindelse ble styrehuset forlenget til den fasong det har idag. Etter at sinksmelteverket i Glomford ble kjøpt av staten på tvangsauksjon i 1924 ble motoryachten solgt videre til de store industribedriftene i Odda. Båten ble brukt som lystbåt og skyssbåt mellom Odda og Granvin. Tilreisende direktører, styremedlemer kunne fra 1935 ta tog direkte til Granvin med Hardangerbanen. Det Norske Nitridaktieselskaps aluminiums­fabrikk i Tyssedal fikk driftsansvaret og båten fikk navnet M/Y «Aluminium».

Etter at A/S Tyssefaldene overtok drifts- og eieransvaret i 1949 ble båtens motor skiftet og innredningen modernisert. Båten endret nå også navn til M/Y «Tysso». Tidlig på 1960-talet fikk M/Y «Tysso» ny lettbåt i mahogni, også den bygget av Ole Oma. Behovet for en passasjerbåt opphørte etterhvert og i 1987 ble båten solgt tilbake til Oma Baatbyggeri AS. I 1995 ble motorcruiseren solgt til Tysso AS i Norheimsund som ønsket å bruke motoryachten i reiselivssammenheng. Båten ble i 1997 oppført på Riksantikvarens liste over verneverdige fartøy.[1] Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum eier i dag M/Y «Tysso» og fartøyet har vært til restaurering ved Hardanger Fartøyvernsenter fra 2005. Sommeren 2009 ble båten sjøsatt ved Fartøyvernsenteret.

Les meir her

M/S Granvin tilbake etter omfattende restaurering !

M/S Granvin ble bygget for HSD i 1931 og gikk i lokalruter i Sunnhordland og Hardanger fram til 1968. Overtatt av partrederiet Olav Linga samme år og fikk satt inn en 3-syl Wichmann ACA.
Gikk i lokalruter i Indre Hardanger fram til 1987. Overtatt av Veteranskipslaget Fjordabaaten i 1988 og fredet av Riksantikvaren i 2011. Grunnstøtte i 2015 og det har siden blitt utført et omfattende reparasjons- og restaureringsarbeid av akterskipet som bli sluttført før sommeren 2018.

Dampbåten Pauline – ei lita tysk perle!

De som var på Fjordsteam i Stavanger fikk helt sikkert med seg den lille dampbåten Pauline fra Kiel. PAULINE er 5,5 meter lang, bredde 2 neter og dybde 0,6 meter med compound dampmaskin.

Under Fjordsteam vil den gå småturer på Vågen, og du kan være med!

Om du lurte, så ja, Pauline  kom sjøveien helt til Bergen…….på henger ombord på danskebåten!!

M/S «Arnafjord» – agentbåt fra Arnafjord

M/S Arnafjord ble bygd for handelsmann Markus Nese i Arnafjord i 1937. Innredet for å gå i agentfart. Har gått for blant annet Norske Shell, Storebrand, Langaard, Sundt, Wallendal og Gjertsen. Okkupasjonsmkten hadde båten under krigen. Båten har også gått for Statens Arbeidstilsyn og i fiskerioppsyn.

Båten ble solgt til Tyskland i 1980, og ble hentet hjem i 2005. Den var da i elendig forfatning, men siden det ikke hadde blitt gjort endringer med båten var det ett godt utgangspunkt for restaurering. Båt og motor er satt i stand slik den var som ny, og ble overlevert fra Hardanger Fartøvernsenter i mai 2017.

Fartøyet er eid av Stiftelsen M/S Arnafjord i Vik i Sogn, og må ikke forveksles med M/S Arnefjord, eid av Morten Neset, også med historie fra Nese i Arnafjord

M/S Solhom – lokalrutebåt frå Vigra

Tidligere navn «NY-VIGRA» og «VIAMAR». Bygget på Sørviknes Verft for lokalrutetrafikk i 1950, 65 fot lang. Gikk Vigra-Ålesund i mange år. Eier da var Vigra rutelag. Har også perioder i Trondheim området og Namsos. Kjøpt av Blå-kors i Fredrikstad i 1983, og brukt til turer med ungdom i sommerhalvåret. Tatt ut av klasse ca 2010 og byttet litt eiere i Oslo området før dagens eier hentet den i Februar 2015. Båten er i sjøklar stand, men oppgraderes kontinuerlig

Fridtjofen – Bubåt, dykking og forskning

Fridtjofen blei bygd som forskingsfartøy for Universitetet i Bergen i 1955 og var stasjonert på biologisk stasjon i Espegrend fram til 1988. I denne perioden heitte skuta Fridtjof Nansen. Skuta blei bygd på Skaalurens Skibsbyggeri i Rosendal, og var den andre stålskuta dei bygde. Den originale motoren var ein tosylindra Union 2EX semidiesel med 100 hestekrefter. Denne blei bytta ut med ein Volva Penta TMD 100 i 1996.

Frå 1989 til 2001 blei Fridtjofen brukt som bubåt og fritidsfartøy, før han i 2001 blei lånt/leid ut til britar som brukte han til sjarter- og dykkarturar for turistar i Skottland. I 2004 blei Fridtjofen bygd om for å tilpassast som dykkarskip for hobbydykkarar, og han blei brukt som dette med base på Orknøyene fram til 2008. Då nåverande eigar kjøpte Fridtjofen i 2012 låg han til forfalls på Stromness på Orknøyene. Fridtjofen har nå heimehamn i Galeivågen i Stavanger og blir brukt som bubåt og fritidsfartøy.

Nåverande eigar ønsker å tilbakeføra detaljar på skuta til det som var originalt og er interessert i bilde av originalt interiør, dekksutstyr, relingar, davitar og liknande.

M/B «Quest» påmeldt….ett flytende agentur!

MB ”Quest” ble bygget i 1944 på Lundegrend på Tysnes og representerer gruppen Agentbåter. Disse ble bygget fra 30 årene og fremover som et salgskontor på kysten. Båtene gikk med salgsagent, nye varer og mannskap til kundene rundt på kysten i vest og nord. Mang en pjolter har nok blitt konsumert i disse båtene!

”Quest” er en av de siste av disse båtene som er i original stand og som er godt vedlikeholdt. Den ble bygget for Hansa Bryggerier i 1944 men ble rekvirert av tyskerne og gikk som vaktfartøy til 1945. Den var med blant annet med og hentet soldater fra Bjørn West, fra Masfjorden til Bergen. Båten var deretter i aktivt bruk som agentbåt for Hansa Bryggerier under navnet ”Hansa II” frem til den ble solgt til Waldemar Jacobsen i 1972. Den gikk for WJ som agentbåt frem til 1974, deretter som fritidsfartøy. I 1976 ble båten solgt til Gerhard Eikeland. Båten har siden 1976 vært i aktivt bruk av nåværende eier og ble vernet av Riksantikvaren i 2013.

M/S «Gamle Nyborg» – snurper med spennende historie påmeldt!

Bygget hos Cochrane & Sons i Selby UK i 1924, som steamdrifter «A.Rose». Rekvirert av Royal Navy i 1940, og hadde flere roller og navn, bla. Som bøyelegger H.M.S. «A.Rose», minesveiper H.M.S. «Siesta» og til sist forsyningsskip H.M.S. «Adelphi» under invasjonen av Normandie.

sh/hv bilde lånt av Åkrehamn Kystmuseum

Ble i 1946 solgt til Norge til Kristian Einarsen, Aakrehamn, og fikk navnet «Nyborg». Ble da omrigget til fraktfart med større lasteromsluke for transport av materialer for gjenoppbyggingen av Finnmark. Ble senere omrigget for sildefiske, nytt styrhus i 1947, og fikk i 1950 innstallert dieselmotor som framdriftsmaskin, en B&W Alpha 404vo på 245hk. Fikk i 1953 påbygd bakk.

Gikk på sildefiske og Islandsfiske fram til 1964, omrigget for fraktefart på heltid. Pårent ved kai i 1969, og fikk etter dette påsatt nytt styrhus. Solgt til Skjalg Kristensen, Vevelstad i 1997, fikk navnet «Vågsfjell», diverse fraktfart.

Solgt til Steinar Antonsen, Tromsø i 1999, fikk navnet «Vagsfjell», mest brukt i ensilasjefart over Tromsøsundet. Lagt i opplag i Dåfjorden, Karlsøy 2007, Karl Magnus Pettersen, Tromsø som eier.

Overtatt av Sten Cato Nordsæther i 2010 for bevaring som flytende kulturminne. Restaurering startet. November 2017, solgt til Dåfjorden, Stord. Skiftet navn til ”Gamle Nyborg”. Videre restaurering pågår.

”Gamle Nyborg” representerer det siste fraktefartøyet i sin klasse som gikk ut av drift, og er den eneste gjenværende store 50-talls sildesnurperen fra sildefiskets storhetstid, og er unik med sin konstruksjon og historie.