M/S «Gamle Nyborg» – snurper med spennende historie påmeldt!

Bygget hos Cochrane & Sons i Selby UK i 1924, som steamdrifter «A.Rose». Rekvirert av Royal Navy i 1940, og hadde flere roller og navn, bla. Som bøyelegger H.M.S. «A.Rose», minesveiper H.M.S. «Siesta» og til sist forsyningsskip H.M.S. «Adelphi» under invasjonen av Normandie.

sh/hv bilde lånt av Åkrehamn Kystmuseum

Ble i 1946 solgt til Norge til Kristian Einarsen, Aakrehamn, og fikk navnet «Nyborg». Ble da omrigget til fraktfart med større lasteromsluke for transport av materialer for gjenoppbyggingen av Finnmark. Ble senere omrigget for sildefiske, nytt styrhus i 1947, og fikk i 1950 innstallert dieselmotor som framdriftsmaskin, en B&W Alpha 404vo på 245hk. Fikk i 1953 påbygd bakk.

Gikk på sildefiske og Islandsfiske fram til 1964, omrigget for fraktefart på heltid. Pårent ved kai i 1969, og fikk etter dette påsatt nytt styrhus. Solgt til Skjalg Kristensen, Vevelstad i 1997, fikk navnet «Vågsfjell», diverse fraktfart.

Solgt til Steinar Antonsen, Tromsø i 1999, fikk navnet «Vagsfjell», mest brukt i ensilasjefart over Tromsøsundet. Lagt i opplag i Dåfjorden, Karlsøy 2007, Karl Magnus Pettersen, Tromsø som eier.

Overtatt av Sten Cato Nordsæther i 2010 for bevaring som flytende kulturminne. Restaurering startet. November 2017, solgt til Dåfjorden, Stord. Skiftet navn til ”Gamle Nyborg”. Videre restaurering pågår.

”Gamle Nyborg” representerer det siste fraktefartøyet i sin klasse som gikk ut av drift, og er den eneste gjenværende store 50-talls sildesnurperen fra sildefiskets storhetstid, og er unik med sin konstruksjon og historie.

M/S «Teigevik» – vakker fraktebåt fra Fusa påmeldt

Teigevik ble bygget i fjæra på småbruket Teiga (på Fusa-sida av Lauksundet) av Trygve Ness og ble inntektskilden til familien som bodde der. Fremdriftsmaskineri var en tosylindret Union. Båten ble benyttet i sildefisket de første årene, senere som fraktebåt/sandbåt – den tids lastebil.

Teigevik ble i begynnelsen på 70 tallet forlenget og påmontert større karm ved Hans & Einar Nordtveit Skipsbyggeri, Nordtveitgrend. Det ble senere satt i en Volvo Penta TMD100A, som fortsatt står i. Eieren av båten døde og båten ble solgt ut av familien. Teigevik ble deretter tatt vare på av flere eiere.  I denne perioden også benyttet til transport av laksefor.

Teigevik ble i 1996 overtatt av nåværende eiere. Siden år 2000 er styrehuset og mye av hudplank og innved (spant, dekksbjelker og rekkestøtter) over vannlinjen skiftet ut. Nytt dekk er også lagt. Ny mast i aluminium er montert. Både profesjonelle, familie og venner har bidratt. Arbeidet med restaurering nådde en viktig milepæl med avduking sommeren 2011.

Ny dampbåt!

Mange vil huske SS George Stephenson fra Fjordsteam i 2013. En spesiell kombinert diesel og dampbåt fra Nederland med hjemmehav i otterdam. 26 meter lang klassisk yacht, sjøsatt i St Kataharine Docks i London i 2008, og ingen typisk fjordabåt med drift både av damp og diesel;

Eieren, hollandske Servaas Strik, startet å samle kjeler og deler fra gamle dampbåter på 50 tallet, når mange skiftet fra damp til diesel. Strik lever av å leie ut steamkjeler (!). Av samlingen har han tatt det beste og bestemte seg for 15 år siden for å få konstruert og bygd sin egen båt, Steam Vessel «Georg Stephenson». Dekka har en gang vært dansegulv på en elvebåt fra elven Thames. Dørene kommer fra RMS «Windsor Castle» og SS «Norway», hentet fra skrapstrendene i India. Propellaksling kommer fra det franske hangarskipet «George Clemenceau», en gang bestilt av seleste Charles de Gaulle…og senare reddet fra skraping i India av Greenpeace og president Chirac.

Fremdrift blir besørget av en compound C dampmotor fra ein «Clyde puffer» eller en 8 sylindra Gardner.

Se mer av båten på youtube, ligger en film fra jomfruturen som gikk til Bergen i 2013. I 2018 kan du både komme ombord eller være med på tur!

Første i år – M/S «Mytilus»

Siste originale Fjordbåt (av 27 som er igjen), bygd i 1942. Seire 2, på 54 fot.

Det vart bygd 84 slike båtar under krigen på forskjellige båtbyggeri langs kysten. Båtane vart i all hovudsak brukt som patrulje- og forsynings/transportfartøy av okkupasjonsmakta. Teikna av Richard G. Furuholmen. Etter krigen overtatt av marinen og tildels seld til bruk som rute- og reisandefartøy. Dei som er att vert i dag for ein stor del nytta som lystfartøy eller som bubåt. Kjend for mange er kanskje også Staal og Dolphin. Leis meir om esse båtane på www.fjordbaat.no

M/S «Nybakk» påmeldt

MS «Nybakk» er en kravell bygget skøyte fra 1961. Båten ble bygget på Vaagland Båtbyggeri kontrahert Albert Nybakk og hans fire sønner.

«Nybakk» ble bygd som en line- og garnbåt, men på slutten av 1970-tallet og fram til 1997 ble det kun drevet garnfiske fra båten. «Nybakk» hadde som ny en Union på 160 hk, og i 1967 ble det installert en Callesen på 460 hk.

I 2007 overtok MS Nybakks Venner, og fartøyet ble fritatt kondemneringsordninga i 2008. M/S Nybakks Venner har planer om å bringe fartøyet tilbake slik den så ut i 1984 etter retningslinjer fra Riksantikvaren.

«Nybakk» blir i dag benyttet til å vise fram båtbyggerfaget, kystkultur og det har vært flere utstillinger om bord. «Nybakk» er også jevnlig på besøk på Shetland og Orkenøyene og det er planer om å besøke Hebridene og Færøyene da det var fiskefeltene rundt disse øyene «Nybakk» arbeidet på.

Eiers formål er at «Nybakk» skal framstå som en levende båt og en kulturinstitusjon.

M/K Orient – «Gullet ska hem»

M/K «ORIENT» er en kutter med største lengde på 60 fot, bygget på Mjosundet Båtbyggeri på Aure i 1936 som byggenummer 17-18 for Anton Mo fra Mausund på Frøya. Orient ble på 50 tallet solgt til Haug familien i Gravdal, og var i familiens eie fra 50 til 90 tallet.Orient bytta navn til Oront de siste åra den var i Haug familiens eie. Orient var den største båten som var bygd ved båtbyggeriet til da. Orient var ein god sjøbåt, og det vart bygd fleire båter etter samme modellen, men ingen så store. Skroget er bygget på Nordmørsfuru med einenagler gjennom hud og spant. Første motoren i «ORIENT» var en 50 hk Wichmann semidiesel. I 1954 ble motoren bytta ut med en Brunvoll på 65 hk fra 1937, og i 1963 ble motoren bytta til en Caterpillar på 150 hk. Dagens motor ble montert i 1985. «ORIENT» har vært i fiskeri på Trøndelags, Nordlands og Finnmarkskysten frem til 2008, i hele 72 år. «ORIENT» ble brukt til å bringe Norges gullbeholdning i sikkerhet under krigen.«ORIENT» har gjennom årene, i 1953, 1982 og i 1988 gjennomgått fornying av blant annet styrhus ,lugarkappe,aluminiums rekker, egnehus og dekk. «ORIENT» ble i oktober 2012 kjøpt av Fonnes Kystforening på Fonnes i Austrheim Kommune, og har siden da vært gjennom en omfattende oppgradering. «ORIENT» er nå bygget om til lystbåt.
«ORIENT» eies og driftes av Fonnes Kystforening.

 

Selve julepakken – D/S «Hestmanen»

Selve julepakken;
Det er med stooor glede vi kan melde at D/S «Hestmanden» nå er påmeldt.

 

DS «Hestmanden» ble bygd ved Laxevaag Maskin- & Jernskibsbyggeri i 1911 for A/S Vesteraalens Dampskibsselskab. Fartøyet gikk i godstrafikk på kysten. I perioden 1915-1917 gikk den imidlertid i Nordsjøfart, blant annet med kull mellom England og Frankrike. Fra 1917 til 1919 var fartøyet utleid til britiske myndigheter og gikk i britiske farvann og med britisk mannskap.

I juni 1940 gikk «Hestmanden» i konvoi over til Skottland, hvor den ble innlemmet i Nortraship-flåten. Deretter gikk den i fart i britisk farvann. I 1945 gikk Hestmanden som første norske fartøy til Nord-Norge med forsyninger. Frem til 1952 gikk så fartøyet i utenriksfart og i godstrafikk mellom Oslo og Kirkenes.

I 1955 ble fartøyet solgt til Høvding Skipsopphugging i Sandnessjøen og ble omdøpt til DS «Vegafjord». Skipsopphuggeriet brukte den dels til å frakte skrapmetall, dels som bergingsbåt. I 1965 ble den lagt i opplag. Fartøyet ble ombygd i 1946/47 og fikk da delvis nytt overbygg, ny innredning og dessuten oljefyrt kjele.
I 1979 ble fartøyet kjøpt av Norsk Veteranskibsklub. I forbindelse med frigjøringsjubileet i 1995 bevilget Stortinget 5 mill. kr til restaurering av «Hestmanden», og har siden blitt restaurert ved Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter, et arbeid som fortsatt pågår.
D/S «Hestmanden» er det siste av Nortraships fartøyer og seiler som et minnesmerke over norske sjøfolks innsats under to verdenskriger, og rommer Norsk krigsseilermuseum med utstillinger i lasterommene.
Vi gleder oss til å se «Hestmanden» på vestlandet for første gang for egen maskin på kanskje 40 år?

Andre julepakke – MS Sandnes

MS «Sandnes» er bygget som passasjerskip ved Nyland Mek verksted i 1950 for å gå i «Nattruten» som gikk fra Sandnes til Bergen. Dette gjorde fartøyet fram til 1974, da nattruten ble nedlagt.

I etterkant har fartøyet hatt forskjellige bruksområder , blant annet som losjiskip og skoleskip. I 2007  ble den kjøpt til Stavanger av Ryfylke damskipsselskap og fikk tilbake sitt originale navn og den karakteristiske grønnfargen.

Fartøyet har sveiset skrog med huden klinket til spantene. Overbygg er av stål og aluminium. Av ombygning kan nevnes utviding av salongen for å tilpasse behovene ved skoleskipsdrift som ble gjort i 1978. Motoren som står i båten er den originale dieselmotoren fra 1950, en Atlas Polar.

Eier ønsker å bevare «Sandnes» mest mulig slik fartøyet framstår i dag

Første julepakke – M/S «Hamen»

Ligger nå på Rubbestadneset, og vil bli slept til Bergen av M/S Vulcanus i tide til Fjordsteam.
Skipet ble bygget i England i 1949 som ”Pompey Power” for frakt av kull fra gruver i Nord-England til et kraftverk i Portsmouth. Driften opphørte i 1960 da kraftverket bygde om til oljefyring. Det ble kjøpt av Tandberg og Møinichen i Drammen, og gikk i nordsjø- og annen europeisk fart for dem fra 1960-1962 som «Tandik». Det ble solgt i 1962 til Hans Utkilen i Bergen. Han moderniserte skipet, satte inn en ny Wichmann dieselmotor bygget på Rubbestadneset. Som ”Hamen” var skipet i fart til 1985, og var da det eldste skip i norsk utenriksflåte. Den norske Wichmann-maskinen gjordet at «Hamen» kunne gå så lenge, alle tilsvarende skip med dampmaskin var hugget opp.
”Hamen” fraktet malm, stein, koks og kull, stålprodukter og stykkgods. Fartsområdet var fra Murmansk til Middelhavet, men fart mellom Norge og England var det vanlige. Fra 1985 til 2012 har skipet ligget i opplag i Sverige. Stiftelsen kjøpte det i 2005. Skipet fikk av Riksantikvaren (RA) «status som vernet skip» i 2015. Vi og RA mener at «Hamen» er representativt for norske etterkrigs lasteskip i europeisk utenriksfart etter 1950, at det i dag er et unikt skip i norsk og internasjonal sammenheng, og at det derfor må tas vare på som et teknisk og maritimt kulturminne. Det er ikkje pplan om sertifikat.
Det har fått tilskudd fra Riksantikvaren, Kulturrådet, kulturminnefondet, Stiftelsen UNI, Gjensidigestiftelsen, Sparebankstiftelsen, Sjøoffiserenes Forbund, Eckbos Legater, privatpersoner, og mange firmaer i form av både gaver, tjenester og avslag i prisen på leverte varer.
«Hamen» vil ligge til kai under Fjordsteam som åpent skip. De vil ikke kunne gå turer, men planlegger oppussing av bysse og messe før ankomst

Ein «ungdom» frå krigen

MS Sunnhordland blei opprinneleg bygd som ubåtjagar og eskorteskip for US Navy i Chicago i 1943. Skipet vart stasjonert ved Gibraltar og seilte under engelsk flagg for Royal Navy fram til slutten av den 2.verdskrigen i 1945 – da ho blei levert tilbake til USA.

 

På Vestlandet var det etter krigen eit skrikande behov for transport av varar og folk. Her blei ikkje mindre enn 6 tidlegare ubåtjagarar kjøpt av forskjellege rederi og ombygd til rutefart. Eit av desse var HMS Kilcheran som blei ombygd og fekk namnet MS Sunnhordland. I 1947 blei skipet seld til Hardanger Sunnhordlandske D/S, Noreg, og blei i 1948 ombygd ved Bergen Mekaniske verksteder til bil- og passasjerferge med plass til 13 bilar, 600 passasjerar og anna gods

Dei fem andre var MS «Haugesund» (1943-97) og MS «Stavanger» (1943-83) som trafikkerte ruta mellom Stavanger og Bergen, MS «Jylland» (1943-88) som segla mellom Kristiansand og Danmark, MS «Sunnfjord» (1943-83) og MS «Sognefjord» (1943-) som gjekk i rute mellom Årdalstangen i Sogn og Bergen. Av desse er det altså berre «Sunnhordland « og «Sognefjord» som fortsatt er i drift. «Sognefjord» blir i dag brukt som dykkefarty for sportsdykkarar i Malaysia.

Som nemd over, gjekk «Sunnhordland»  i fast rute i Sunnhordland i 24 år – mellom fastlandet lengst sør, innom hovudøyane og nord til Bergen. Båten var det viktigaste og raskaste framkomstmiddelet i åra etter krigen da landet var i ei rivande oppbyggings- og utviklingsfase. Her køyrde bilar ombord, passajerar sov seg fram i komfortable lugarsengar, medan nyslakta griseskrottar hang frå krokar oppunder dekk for å bli frakta til verksemdene i byen. Alle som har vekse opp i Sunnhordland i etterkrigsåra, har sterke og gode minne om «reisa til byen» med MS «Sunnhordland».

MS Sunnhordland var altså ein del dei største, raskaste og finaste lokalruteskipa som gjekk i faste ruter langs heile kysten frå Nordvestlandet og sørover heilt til Danmark. Her var det ikkje forskjell på Kong Salomon og Jørgen Hattermaker – det var kvite dukar og fine lugarar for alle passasjerane, medan bilar og anna gods også vart frakta trygt langs heile leia.

I 1974 var det norske etterkrigs-eventyret over for MS Sunnhordland, og skipet blei solgt til Finland. Her tok dei godt vare på den vakre skuta og sette ho inn i cruisefart med namnet MS Brahe mellom dei finske innsjøane og Russland.

I 2015 fekk nokre skipsentusiastar på Stord nyss om at skipet skulle seljast, og  takka gode krefter gjekk kjøpet i orden. Fartøyet seilte til Tallin, blei måla svart og kvit, fekk på plass HSD-rosetten og  fekk tilbake namnet MS Sunnhordland. Nå ligg ho ved kai i Leirvik og er klar for nye oppdrag på Vestlandet.

Les meir her: Historia