Med base i Hammerfest og eit liv som lokalrutebåt på Finnmarkskysten er M/S «Gamle Mårøy» vant til å segle langt. Etter tur til Svalbard i fjor går turen i år til Bergen og Fjordsteam, en tur på heile 1700 nautiske mil t/r. Sjølv om det kjem båtar frå England, Holland og Tyskland er nok det nok likevel «Mårøy» som har lengste turen.
Lokalrutefarten i Finnmark startet ved at hjuldampskipet Prins Gustav 5 mars 1838 gikk sin første tur i rute fra Trondheim til Nord Norge. Den gang varte sesongen fra mars til september og i mars-april gikk skipet bare til Tromsø, men resten av sesongen helt til Hammerfest.
Finnmark Fylkesrederi har siden 1926 vært det redskapet som har bidratt mest til drift og oppbygging av Finnmark. Selskapets historie er omfattende og selskapets skip er en vesentlig del av Finnmarks historie. Alle skipene fra før krigen er borte og av et omfattende register av skip som dannet grunnlag for gjenreisningen av Finnmark er kun Mårøy ennå et mulig bevaringsobjekt.
I 1954 vedtok rederiet et byggeprogram for 4 dagrutebåter, Tamsøy, Renøy, Mårøy og Tanahorn.
Selskapet fikk flere nybygg fra 1950 og utover og på grunn av fargen ble de ofte omtalt som «de grå skipene». M/S Mårøy er ett av disse. Tamsøy og Renøy ble bygd ved Lindstøls Verksted, Risør, mens Mårøy ble bygd ved Kaarbøs Mek. verksted, Harstad.»
Skipet representerer derved en historie og periode som var preget av gjenreisning og representerte på mange steder selve livsnerven i samfunnet. Det ble ett av de mest hensiktsmessige skip selskapet fikk i disse år og det var særlig bygd i pakt med den oppdeling av rutene som nå fant sted. Båten gikk i rutefart over hele Finnmark i tidsperioden 1959-1980.
Båten som var eid av Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap ble solgt til Myre i 1980 og ble brukt i bruksvakta til 1999. Mårøy skiftet da navn til Norvakt og den var en av de første båtene som begynte i Indre kystvakt. Arbeidsområdet i bruksvakt var fra Aktivneset til Russegrensen, med turer til Svalbard og Bjørnøya. Indre kystvakt var fra Bodø til Kirkenes.
Etter at båten ble solgt igjen skiftet den navn til Leonora og vært brukt til hvalsafari.
Båten har gjennomgått få interiørmessige forandringer og er en av få båter i sitt slag som fortsatt er i trafikk. Den har i dag status som verneverdig av Riksantikvaren (vernet i 2007).
Det vil bli mulig å overnatte på Mårøy eller bli med på deler av turen både nordover og sørover. Pris for overnatting i Bergen vil ligge rundt 400,- pp inkludert frukost, døgnpris for å følge båten ca. 1.200,- inkludert full pensjon. Mot Bergen vil Mårøy trolig gå sammen med båtene som kommer nordfra. For mer informasjon send en mail til post(a)gamlemaroy.no.
Generøst bidrag til Fjordsteam!
/by SanderGrieg Foundation ønsker å bidra med kr. 500 000.- til Fjordsteam Bergen AS. Med til historien hører det at det ble kun søkt om kr. 250 000.-, mens stiftelsen altså ønsker å støtte Fjordsteam med det doble!
I det hyggelige tildelingsbrevet står det blant annet: “Vi har, som dere vet, vært opptatt av å støtte veteranskipsflåten vår ved tidligere støtte både til OSTER, STORD 1, STAVENES og VULCANUS. Vi setter stor pris på å kunne samarbeide med e…n frivillig organisasjon som gjør et slikt imponerende dugnadsarbeid for vår maritime historie arv.
Med dette bidraget er Grieg Foundation den nest største bidragsyter til Fjordsteam på lik linje med Hordaland Fylke, men Bergen kommune bidrar med kr. 2 mill. Andre store bidragsytere er Stiftelsen Neptun med kr. 250 000.- og Sparebanken Vest med kr. 150 000.-.
Variert historie
/by SanderWedøy» ble bygget hos Einar Vaagland på Vaagland, Nordmøre, i 1938. Kontrahent var Nils Moe i Kristiansund som brukte fartøyet til passasjerfart i samme området til ca. 1950. Femtitallet er fortsatt et ukjent kapittel i «Wedøy»s historie.
I 1958 brant fartøyet og kun skroget sto igjen. Gjenoppbyggingen ble utført på Kirksæterøra med Edvard Wedø som ny eier. Han satte fartøyet i drift for Norsk Bygdekino med området Trondheim – Salten som arbeidssted frem til 1967. Da kjøpte Noralf Johansen i Kjøpsvik «Wedøy» og startet med skyssfart på Tysfjorden, med sertifikat for 18 passasjerer.
I 1973 ble en 2-sylindret Finnøy på 60 Hk, som var satt inn av E. Wedøy i 1958, fjernet til fordel for en mer moderne Volvo på 210 Hk. Styrhus/overbygg fra 1958 var nå modent for en oppgradering med nyere teknisk utstyr og salongen fikk ny oljeovn. Det ble lagt nytt dekk og stålkjøl, og en del rekkestøtter og kjølbolter ble fornyet.
I 1984 ble «Wedøy» solgt til Arvid Jakobsen, Evenskjer, og benyttet til frakt og sleping. Året etter solgte han fartøyet videre til Einar Olsen i Harstad som brukte det til charterfart og lystfartøy i Harstadområdet. «Wedøy» ble betydelig oppgradert i 1990-91 med nytt overbygg, større messe og toalett. Det gamle styrhuset ble heldigvis beholdt.
M/S Wedøy har i dag heimehavn på Isdalstø, og kjem til Fjordsteam med egen toradergruppe. Dagens eier har som formål å ta vare på fartøyet som kulturminne. Wedøy er medlem av Norsk Forening for Fartøyvern
”Ragnhild Schanche” ble bygget i 1938 ved Lindstøls Skibs- og båtbyggeri i Risør. Det var en gave til Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning (Redningsselskapet) fra apoteker Carsten Henrik Schanche i Oslo, til minne om hans avdøde hustru Ragnhild Schanche. Donasjonen fra Carsten Henrik Schanche, som muliggjorde bygging av skøyta , var på 69.000,-.
Skøyta ble bygget etter tegninger av båtbygger og konstruktør Bjarne Aas, og var den siste Aas-skøyta i NSSRs tjeneste.
Ragnhild Schanche var i drift fra 1938 til 1976. Skøyta hadde en besetning på 4 mann; fører, bestmann, matros og motormann. I sine 38 år som redningsskøyte reddet den 33 personer fra ”den visse død”, 9 fartøyer fra totalforlis og gitt assistanse til totalt 788 fartøy. Under andre verdenskrig ble skøyta brukt til transport av sårede i Troms og Finnmark. I slutten av 40-årene ble skøyta utleiet til Sysselmann på Svalbard.
I 1957 ble skøyta forsterket, opprustet med nytt aluminiumsstyrehus, ny motor m.m. Skøyta ble solgt i 1976 til privat eier. Skøyta ble omdøpt til ”Galathea”.
I 2005 fikk skøyta tilbake sitt opprinnelige navn
Ytterst i verden…ytterst i vest
/by SanderYtterst i verden, ytterst i vest
kan hende du seile` di skute
kan hende du seile tilfeldig som gjest, kan hende du går der i rute
Uansett treng du eit punkt som er fast.
Bygget som tankskip til Kystverket for å frakte parafin til fyrlyktene på Norskekysten. Når det etter hvert ble slutt på parafinbrennere og disse ble erstattet av gass, ble det frakt av gassflasker og reparasjon/vedlikehold av lyktene.
Skipet ble faset ut i 1996, og ble gitt i gave til Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter. Skipet gikk dermed direkte fra daglig drift for Kystverket til å bli et museum. I 2014 kom skipet på en måte hjem igjen da det ble gitt videre til Lindesnes fyrmuseum som jo er en del av Kystverksmusea.
Skipet driftes i dag av museet, men er helt avhengig av den frivillige foreningen Gamle Oksøys Venner til bemanning og vedlikehold. Seiler i dag rundt og viser frem skipet og skiftende utstillinger om Kystverkets historie og Fyrhistorien spesielt og kystkultur generelt.
Kommer til Fjordsteam
Ein fiskar
/by SanderMS «Hindholmen» er ein tidlegare fiskebåt som vart bygd ved Christianssands Mek. Værksted i 1916. Han var då 109 fot. Han vart lengd til 116 fot i 1930. Skroget er av stål. Første eigar var Roald havfiskeselskap. Prisen på den nye båten var 135 000 kr. Ålesund Fiskeriselskap overtok båten i 1918. Etter at Brødrene Svinø overtok han i 1923, kom han til A/S Kvitøy, Paal Aarseth på Vartdal i 1941. Han vart registrert i Ålesund med reg.nr M-16-VD. Aarsethreiarlaget dreiv båten så lenge han var i aktivt fiske, til februar 1978. I 1980 vart Hindholmens venner ansvarlege for båten. Sidan 1994 har Stftinga MS Hindholmen vore eigarar.
Under 2. verdskrigen var han rekvirert av Die Deutche Kriegsmarine som vaktbåt under namnet «Markgraf».
Hindholmen hadde dampmaskin til 1954. Då vart den skifta ut med ein tresylindra Wichmann 3AC dieselmotor på 240 hk. Med den gjer båten ein fart på 9 knop. Lasteromet vart isolert, og det vart montert frysemaskin om bord.
MS «Hindholmen» deltok i vintersildfiske til i 1961. Sild fiska den og ved Island. Han var det første norske fartøyet som fiska laks ved Grønland. Der fiska han og kveite, torsk og sei. Ved Færøyane, Shetland og Hebridane vart det fiska sei, pigghå og håkjerring. Han var og på prøvefiske etter størje utanfor Ghana.
Hindholmen er det største fiskefartøyet som har vorte teke vare på i Noreg. Han har vorte restaurert med utgangspunkt i utsjånad og funksjon frå 1955. Dette arbeidet har vorte utført ved Bredalsholmen Dokk-og Fartøyvernsenter i Kristiansand, same staden som båten vart bygd, og ved Hardanger Fartøyvernsenter i Norheimsund.
MS «Hindholmen» har hatt status som verneverdig skip sidan 1996.
Det gledes!
/by SanderEndelig kan vi bekrefte at S/S “Southern Actor” er påmeldt! Bygd med damp i 1950, kanskje som en av de siste bygd originalt med damp. Hovedgrunnen til dette var kraft og fart!
SOUTHERN ACTOR ble bygget som hvalbåt ved Smith’s Dock Co. Ltd, Middlesbrough for Chr. Salvesen & Co., Leith, Skotland i 1950. Fanget med Flk SOUTHERN HARVESTER på 1950-60 tallet, gikk i opplag i Melsomvik i 1962. Solgt i mars 1964 til Skjelnan Kvalstasjon A/S & Co, K/S (E. Aarseth & Co., Ålesund), og omdøpt til POLARBRIS. I fangst ved Skjelnan hvalstasjon i Troms, før den i 1971 gikk i opplag i Ålesund.
Solgt til Spania i 1975 og fanget v/ Vigo 1975-85, senket i 1981 i Vigo etter sabotasjeaksjon av Watsons Sea Shepard. Hevet og reparert. Senere omdøpt ITAXA III.
Solgt i 1989 for hugging i Cee, Spania, men reddet i siste liten av entusiaster fra Sandefjord og slept til hvalfangerbyen under det midlertidige navn PINGVIN. Fullrestaurert, malt i Salvesens farver og redøpt SOUTHERN ACTOR. I Sandefjordmuseenes eie. Verdens eneste hvalbåt av sitt slag i operativ stand, med status som museumsskip.
Brannspøyte fra Stavanger
/by SanderOn 31 May 1938, the Stavanger City Council made a recommendation to the city council to allocate money for a new fire pump. The boat was named Nøkk, and was delivered as building number 148 from Rosenberg Mekaniske Verksted on 11 September 1939, and was put into full service on 20 December of the same year. From that day on, a journal has been written every single day up until the present day for both deck and engine.
The five years of war in World War II were a very active period for Nøkk. From the journal, one can read that there was hardly a day without an assignment. It could be assistance with fires, bilge pumping or towing. The municipal water system was rather poor at the time, so it was a good thing that Nøkk was built with a water capacity of 14,000 liters per minute. After the war, Nøkk helped put out a number of large fires in the city.
From 1983 the boat was incorporated into the port's oil spill response. It had installed some equipment on board, such as oil booms, etc. Nøkk had a crew of three men, a driver, a machinist and a deckhand. On 31 April 2004 Nøkk was decommissioned after 65 years of operation. The Engøyholmen Coastal Culture Center Foundation took over the old fireboat.
Tidenes veteranskipstevne
/by SanderFjordsteam i Bergen blir tidenes veternskipsstevne med til nå 55 påmeldte fartøyer fra den minste på 5 meter til det lengste på 73 meter. 9 dampskip og 3 dampbåter er påmeldt. Så mange dampfartøyer har trolig ikke vært samlet i en norsk havn siden 1950 – tallet.
Det er 3 utenlandske dampbåter påmeldt. Ellers representerer de 52 andre norske i stor grad vår kyst og skipsfartshistorie; agentbåter, redningsskøyter, fiskefartøyer, hvalfanger, sjøbrannsprøyte, forsknings og inspeksjonsskip, fraktefartøyer, lasteskip, lokalrutebåter og kystruteskip.
I tillegg kommer alt som skal skje på land med rullende og stasjonære klenodier. Alle dager blir det anledning til turer og opplevelser med veteranskip. Åpningsdagen 2. august blir det satt opp ruter inn mot Bergen med anløp i 20 kommuner, fra Leirvik og Rosendal i sør til Fedje og Skjerjehamn i nord.
Det er bare å bestille hotellrom i Bergen fra 2. – 5. august. Bergen har stor hotellkapasitet, men mange vil booke hotell til denne helgen.
Dampmotoren til S/S Pauline
/by SanderHer er motoren til den vesle tyske dampbåten “Pauline”….trykk på biletet og sjå den i drift!!
Frå Hammerfest til Bergen!
/by SanderMed base i Hammerfest og eit liv som lokalrutebåt på Finnmarkskysten er M/S «Gamle Mårøy» vant til å segle langt. Etter tur til Svalbard i fjor går turen i år til Bergen og Fjordsteam, en tur på heile 1700 nautiske mil t/r. Sjølv om det kjem båtar frå England, Holland og Tyskland er nok det nok likevel «Mårøy» som har lengste turen.
Lokalrutefarten i Finnmark startet ved at hjuldampskipet Prins Gustav 5 mars 1838 gikk sin første tur i rute fra Trondheim til Nord Norge. Den gang varte sesongen fra mars til september og i mars-april gikk skipet bare til Tromsø, men resten av sesongen helt til Hammerfest.
Finnmark Fylkesrederi har siden 1926 vært det redskapet som har bidratt mest til drift og oppbygging av Finnmark. Selskapets historie er omfattende og selskapets skip er en vesentlig del av Finnmarks historie. Alle skipene fra før krigen er borte og av et omfattende register av skip som dannet grunnlag for gjenreisningen av Finnmark er kun Mårøy ennå et mulig bevaringsobjekt.
I 1954 vedtok rederiet et byggeprogram for 4 dagrutebåter, Tamsøy, Renøy, Mårøy og Tanahorn.
Selskapet fikk flere nybygg fra 1950 og utover og på grunn av fargen ble de ofte omtalt som «de grå skipene». M/S Mårøy er ett av disse. Tamsøy og Renøy ble bygd ved Lindstøls Verksted, Risør, mens Mårøy ble bygd ved Kaarbøs Mek. verksted, Harstad.»
Skipet representerer derved en historie og periode som var preget av gjenreisning og representerte på mange steder selve livsnerven i samfunnet. Det ble ett av de mest hensiktsmessige skip selskapet fikk i disse år og det var særlig bygd i pakt med den oppdeling av rutene som nå fant sted. Båten gikk i rutefart over hele Finnmark i tidsperioden 1959-1980.
Båten som var eid av Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap ble solgt til Myre i 1980 og ble brukt i bruksvakta til 1999. Mårøy skiftet da navn til Norvakt og den var en av de første båtene som begynte i Indre kystvakt. Arbeidsområdet i bruksvakt var fra Aktivneset til Russegrensen, med turer til Svalbard og Bjørnøya. Indre kystvakt var fra Bodø til Kirkenes.
Etter at båten ble solgt igjen skiftet den navn til Leonora og vært brukt til hvalsafari.
Båten har gjennomgått få interiørmessige forandringer og er en av få båter i sitt slag som fortsatt er i trafikk. Den har i dag status som verneverdig av Riksantikvaren (vernet i 2007).
Det vil bli mulig å overnatte på Mårøy eller bli med på deler av turen både nordover og sørover. Pris for overnatting i Bergen vil ligge rundt 400,- pp inkludert frukost, døgnpris for å følge båten ca. 1.200,- inkludert full pensjon. Mot Bergen vil Mårøy trolig gå sammen med båtene som kommer nordfra. For mer informasjon send en mail til post(a)gamlemaroy.no.