..eig fleire fartøy, og har i dag sendt endeleg påmelding for 3 viktige fartøy;

Faun blei bygd i 1916 ved Damsgaards Baatbyggeri og Motorforretning i Bergen. Verksemda var etablert og driven av ingeniøren August Moldestad som hadde utdanning frå England og på denne tid leverte ei rekkje store lystbåtar til bergensborgarane. Faun blei kontrahert av Einar Michelsen, sonen til Noregs første statsminister Chr. Michelsen. Då Einar døydde i 1921 overtok faren som hadde båten i alle fall til 1924. Den som etterkvart overtok var ein ny bergensreiar, Jacob Kjøde. Han selte i 1946 båten til ein tredje bergensreiar, Eilert Lund, som m.a. skifta maskin og bygde styrehus over den opne styrecockpiten. I 1955 selde han båten til Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) som brukte Faun som skyssbåt i samband med kraftutbygginga i Matrefjella. BKK selde i 1976 Faun til utflytta masfjordingar som tok båten med seg til Oslo der den i fleire år var i bruk som lystbåt. I 1982 overtok Trond Eide med siktemål om å tilbakeføra Faun til opphavleg utsjånad. Eide innsåg etter kvart at prosjektet blei i største laget for ein privatperson og via Riksantikvaren fekk Hardanger Fartøyvernsenter tilbod om å overta. Senteret tok imot tilbodet og fekk i 1992 båten frakta til Hardanger. Først i 2001 kom arbeidet i gang med ferdigstilling til100 år markeringa for frigjeringa frå Sverige i 2005.  Faun er tilbakeført til 1916-versjonen og ligg no i utstilling ved Hardanger Fartøyvernsenter i Norheimsund i tillegg til at den blir brukt som charterbåt for turar i Hardanger og Bergen med inntil 12 passasjerar.

M/F ”Folgefonn” var den fyrste spesialbygde bilferja til Hardanger Sunnhordlandske Damskipsselskap (HSD) og gjekk inn i rute frå Ålvik til Kinsarvik 2. juni 1938. Med plass til heile 20 bilar var ho den største ferja i landet. Fram til juni 1953 gjekk ”Folgefonn” i ruta Kvanndal-Utne-Kinsarvik. Då gjekk ho over i sambandet Ulvik-Brimnes og seinare i ruter i Sunnhordland fram til 1979. Ho vart seld til England og vart etter kvart klubbhus for Erith Yacht Club i London. Etter grundige vurderingar av verneverdien vart «Folgefonn» ført attende til Noreg og overteke av Hardanger og Voss museum. Riksantikvaren freda ferja i mai 2011. Ho skal restaurerast og brukast til å dokumentera og formidla ferjehistorie. ”Folgefonn” er på 197 brutto register tonn, er 119,7 fot (36,5 meter) lang og 26,6 fot (8,11 meter) breid. Ferja er open for publikum på Hardanger Fartøyvernsenter. På bildekket er det ei utstilling om HSD si historie og visning av den historiske filmen «Da sjøen var vegen».

 

Jakt ”Mathilde” blei bygd av Ole H. Nerhus på Ølve i Kvinnherad og sjøsett i 1884. Det nye fartøyet, eigd av Nerhus-familien, blei sett inn i den såkalla ”nordlandsfarten” der ferdakarar kjøpte opp skrei i Lofoten og på Finnmarka. Fisken blei salta, tørka og sidan selt i Bergen og Kristiansund. I 1889 kjøpte eit partslag i Jondal jakta og dreiv henne vidare i same farten. I 1918 blei Mathilde selt nordover til Svolvær og herifrå vidare til Anders Jensen på Lunderøy på Helgeland. Jakta hadde sidan fleire ulike eigarar i Nordland før ho i 1938 blei selt til Erik Rolfsen i Kristiansund som m.a. nytta henne som lossement. Det skal vera medan han var eigar at fartøyet vart rigga ned og fekk installert maskin (50 hestar Wickmann). Etter å ha høyrt heime i Ålesund ein kort periode blei Mathilde i 1950 selt til Mosterhamn i Hordaland der ho fekk namnet Kari Louise. I 1968 blei Kari Louise selt nordover att. Leif Andorsen i Svolvær, som no overtok, bygde nytt styrehus og installerte ei GM-maskin på 240 hestar. I 1977 blei fartøyet selt igjen, denne gangen til Per Angell frå Herøy på Helgeland. Etter at han avslutta i 1982 blei Kari Louise lagt ut for tvangssal og i 1984 kjøpt av den nystarta stiftinga Hardangerjakt i Norheimsund (seinare Hardanger Fartøyvernsenter). I åra 1984-89 blei Mathilde sett i stand og tilbakeført som seglfartøy. Sidan 1990 har ho gått i eit fast driftsopplegg som omfattar museumstokt, leirskule og medseglartokt. Mathilde kan ta inntil 50 personar på dagsturar og inntil 30 på overnattingsturar. For info søk www.fartoyvern.no

 

 

Listerskøyten “Kristina” ble bygd på Lista i 1917 som klinket motorskøyte (med einernagler) for en fisker på Sørlandet. Denne maktet ikke å betale fartøyet, og det ble overtatt av Andreas Haga Sandve og Lars Berdinus Vikra i Sandve for 12 000 kr. Fartøyet blei i 1929 overtatt av Ole Henrik Sandve (Sandhåland?), og igjen av hans sønn Lars i 1975. Skøyta ble hovedsaklig brukt i kystfiske, i sildefiske fram til 1932 og deretter i snurrevadfiske. “Kristina” fikk som ny installert en 16 HK Skudemotor dra Skudeneshavn. I 1939 ble det satt inn en 24 HK Rapp, som fortsatt står i fartøyet. I 1935 ble det bygd nytt styrehus.

“Kristina” ble kjøpt av Karmøy Fiskerimuseum i 1985 med støtte fra Riksantikvaren, og er uendret mht. konstruksjon og utstyr siden hun var ny. Flere omfattende restaureringsarbeid har vært igangsatt siden 1993. Skøyta bevares i dag av Karmøy Fiskerimuseum som kulturminne.

“Brødrene af Sand” er ei Ryfylke-jekt som er bygt på Dokkskar i Yrkjesfjorden 1866 og som seinare gikk på fart frå Østhusvik og Sand. Ryfylkemuseet overtok jekta i 1997, fekk ho restaurert ved Hardanger fartøyvernsenter, og har frå 1999 brukt ho på ulike tokt i Boknafjord-bassenget. Dette er ei av dei aller siste Ryfylke-jektene som framleis flyt.

Nemninga ”jekt” er ei lokal nemning på denne fartøytypen. I litterær og nasjonal språkbruk vil fartøyet bli kalt ei ”jakt”. Jekta er ca 15 meter lang og litt over 5 meter brei. Masta er 19 meter høg og ho fører tre forsegl, storsegl, breifokk og toppsegl. Rommet er innreia med køyer og bysse.

RS 93 “Aril” gikk i tjeneste som redningsfartøy for Redningsselskapet fra 1975 til 1997. RS 93 “Aril” har en stolt fortid som redningsfartøy og blir ofte gjenkjent som redningsskøyte på sine turer langs kysten. Under tjeneste hos Redningsselskapet var fartøyet stasjonert på ulike steder fra Svolvær til Oslo, og RS “93” reddet 12 personer i denne perioden. Fartøyet reddet også en person i forbindelse med forliset til Rocknes i 2004. Fartøyet fikk Riksantikvarens status som verneverdig skip i 2002, og er Norges yngste fartøy med vernestatus. Torbjørn Børslid eier fartøyet i dag. Nåværende bruk av RS 93 “Aril” er privat drift og til ulike øvelser