Teigevik ble bygget i fjæra på småbruket Teiga (på Fusa-sida av Lauksundet) av Trygve Ness og ble inntektskilden til familien som bodde der. Fremdriftsmaskineri var en tosylindret Union. Båten ble benyttet i sildefisket de første årene, senere som fraktebåt/sandbåt – den tids lastebil.

Teigevik ble i begynnelsen på 70 tallet forlenget og påmontert større karm ved Hans & Einar Nordtveit Skipsbyggeri, Nordtveitgrend. Det ble senere satt i en Volvo Penta TMD100A, som fortsatt står i. Eieren av båten døde og båten ble solgt ut av familien. Teigevik ble deretter tatt vare på av flere eiere.  I denne perioden også benyttet til transport av laksefor.

Teigevik ble i 1996 overtatt av nåværende eiere. Siden år 2000 er styrehuset og mye av hudplank og innved (spant, dekksbjelker og rekkestøtter) over vannlinjen skiftet ut. Nytt dekk er også lagt. Ny mast i aluminium er montert. Både profesjonelle, familie og venner har bidratt. Arbeidet med restaurering nådde en viktig milepæl med avduking sommeren 2011.

Siste originale Fjordbåt (av 27 som er igjen), bygd i 1942. Seire 2, på 54 fot.

Det vart bygd 84 slike båtar under krigen på forskjellige båtbyggeri langs kysten. Båtane vart i all hovudsak brukt som patrulje- og forsynings/transportfartøy av okkupasjonsmakta. Teikna av Richard G. Furuholmen. Etter krigen overtatt av marinen og tildels seld til bruk som rute- og reisandefartøy. Dei som er att vert i dag for ein stor del nytta som lystfartøy eller som bubåt. Kjend for mange er kanskje også Staal og Dolphin. Leis meir om esse båtane på www.fjordbaat.no

M/K «ORIENT» er en kutter med største lengde på 60 fot, bygget på Mjosundet Båtbyggeri på Aure i 1936 som byggenummer 17-18 for Anton Mo fra Mausund på Frøya. Orient ble på 50 tallet solgt til Haug familien i Gravdal, og var i familiens eie fra 50 til 90 tallet.Orient bytta navn til Oront de siste åra den var i Haug familiens eie. Orient var den største båten som var bygd ved båtbyggeriet til da. Orient var ein god sjøbåt, og det vart bygd fleire båter etter samme modellen, men ingen så store. Skroget er bygget på Nordmørsfuru med einenagler gjennom hud og spant. Første motoren i «ORIENT» var en 50 hk Wichmann semidiesel. I 1954 ble motoren bytta ut med en Brunvoll på 65 hk fra 1937, og i 1963 ble motoren bytta til en Caterpillar på 150 hk. Dagens motor ble montert i 1985. «ORIENT» har vært i fiskeri på Trøndelags, Nordlands og Finnmarkskysten frem til 2008, i hele 72 år. “ORIENT” ble brukt til å bringe Norges gullbeholdning i sikkerhet under krigen.«ORIENT» har gjennom årene, i 1953, 1982 og i 1988 gjennomgått fornying av blant annet styrhus ,lugarkappe,aluminiums rekker, egnehus og dekk. «ORIENT» ble i oktober 2012 kjøpt av Fonnes Kystforening på Fonnes i Austrheim Kommune, og har siden da vært gjennom en omfattende oppgradering. «ORIENT» er nå bygget om til lystbåt.
«ORIENT» eies og driftes av Fonnes Kystforening.

MS «Sandnes» er bygget som passasjerskip ved Nyland Mek verksted i 1950 for å gå i «Nattruten» som gikk fra Sandnes til Bergen. Dette gjorde fartøyet fram til 1974, da nattruten ble nedlagt.

I etterkant har fartøyet hatt forskjellige bruksområder , blant annet som losjiskip og skoleskip. I 2007  ble den kjøpt til Stavanger av Ryfylke damskipsselskap og fikk tilbake sitt originale navn og den karakteristiske grønnfargen.

Fartøyet har sveiset skrog med huden klinket til spantene. Overbygg er av stål og aluminium. Av ombygning kan nevnes utviding av salongen for å tilpasse behovene ved skoleskipsdrift som ble gjort i 1978. Motoren som står i båten er den originale dieselmotoren fra 1950, en Atlas Polar.

Eier ønsker å bevare «Sandnes» mest mulig slik fartøyet framstår i dag

MS Sunnhordland blei opprinneleg bygd som ubåtjagar og eskorteskip for US Navy i Chicago i 1943. Skipet vart stasjonert ved Gibraltar og seilte under engelsk flagg for Royal Navy fram til slutten av den 2.verdskrigen i 1945 – da ho blei levert tilbake til USA.

På Vestlandet var det etter krigen eit skrikande behov for transport av varar og folk. Her blei ikkje mindre enn 6 tidlegare ubåtjagarar kjøpt av forskjellege rederi og ombygd til rutefart. Eit av desse var HMS Kilcheran som blei ombygd og fekk namnet MS Sunnhordland. I 1947 blei skipet seld til Hardanger Sunnhordlandske D/S, Noreg, og blei i 1948 ombygd ved Bergen Mekaniske verksteder til bil- og passasjerferge med plass til 13 bilar, 600 passasjerar og anna gods

Dei fem andre var MS «Haugesund» (1943-97) og MS «Stavanger» (1943-83) som trafikkerte ruta mellom Stavanger og Bergen, MS «Jylland» (1943-88) som segla mellom Kristiansand og Danmark, MS «Sunnfjord» (1943-83) og MS «Sognefjord» (1943-) som gjekk i rute mellom Årdalstangen i Sogn og Bergen. Av desse er det altså berre «Sunnhordland « og «Sognefjord» som fortsatt er i drift. «Sognefjord» blir i dag brukt som dykkefarty for sportsdykkarar i Malaysia.

Som nemd over, gjekk «Sunnhordland»  i fast rute i Sunnhordland i 24 år – mellom fastlandet lengst sør, innom hovudøyane og nord til Bergen. Båten var det viktigaste og raskaste framkomstmiddelet i åra etter krigen da landet var i ei rivande oppbyggings- og utviklingsfase. Her køyrde bilar ombord, passajerar sov seg fram i komfortable lugarsengar, medan nyslakta griseskrottar hang frå krokar oppunder dekk for å bli frakta til verksemdene i byen. Alle som har vekse opp i Sunnhordland i etterkrigsåra, har sterke og gode minne om «reisa til byen» med MS «Sunnhordland».

MS Sunnhordland var altså ein del dei største, raskaste og finaste lokalruteskipa som gjekk i faste ruter langs heile kysten frå Nordvestlandet og sørover heilt til Danmark. Her var det ikkje forskjell på Kong Salomon og Jørgen Hattermaker – det var kvite dukar og fine lugarar for alle passasjerane, medan bilar og anna gods også vart frakta trygt langs heile leia.

I 1974 var det norske etterkrigs-eventyret over for MS Sunnhordland, og skipet blei solgt til Finland. Her tok dei godt vare på den vakre skuta og sette ho inn i cruisefart med namnet MS Brahe mellom dei finske innsjøane og Russland.

I 2015 fekk nokre skipsentusiastar på Stord nyss om at skipet skulle seljast, og  takka gode krefter gjekk kjøpet i orden. Fartøyet seilte til Tallin, blei måla svart og kvit, fekk på plass HSD-rosetten og  fekk tilbake namnet MS Sunnhordland. Nå ligg ho ved kai i Leirvik og er klar for nye oppdrag på Vestlandet.

Les meir her: Historia