Arkiv for månad: januar, 2018

MS Haugefisk er ein førstegenerasjons shelterdekka autolinebåt. Den vart brukt til banklinefiske i Nordsjøen, Nordatlanteren og Barentshavet. Den 105 fot lange Haugefisk kom som nybygg til Bremanger i 1978 og hadde heimehamn her mesteparten av tida den var i drift.

Haugefisk var eit av dei første fartøya som var bygd for den nye teknologien autoline, der egning og avegning av lina er automatisert saman med setting og trekking. Haugefisk er i original stand, er svært lite ombygd og har det aller meste av inventar og lausøyre intakt.

M/S Arnafjord ble bygd for handelsmann Markus Nese i Arnafjord i 1937. Innredet for å gå i agentfart. Har gått for blant annet Norske Shell, Storebrand, Langaard, Sundt, Wallendal og Gjertsen. Okkupasjonsmkten hadde båten under krigen. Båten har også gått for Statens Arbeidstilsyn og i fiskerioppsyn.

Båten ble solgt til Tyskland i 1980, og ble hentet hjem i 2005. Den var da i elendig forfatning, men siden det ikke hadde blitt gjort endringer med båten var det ett godt utgangspunkt for restaurering. Båt og motor er satt i stand slik den var som ny, og ble overlevert fra Hardanger Fartøvernsenter i mai 2017.

Fartøyet er eid av Stiftelsen M/S Arnafjord i Vik i Sogn, og må ikke forveksles med M/S Arnefjord, eid av Morten Neset, også med historie fra Nese i Arnafjord

Fridtjofen blei bygd som forskingsfartøy for Universitetet i Bergen i 1955 og var stasjonert på biologisk stasjon i Espegrend fram til 1988. I denne perioden heitte skuta Fridtjof Nansen. Skuta blei bygd på Skaalurens Skibsbyggeri i Rosendal, og var den andre stålskuta dei bygde. Den originale motoren var ein tosylindra Union 2EX semidiesel med 100 hestekrefter. Denne blei bytta ut med ein Volva Penta TMD 100 i 1996.

Frå 1989 til 2001 blei Fridtjofen brukt som bubåt og fritidsfartøy, før han i 2001 blei lånt/leid ut til britar som brukte han til sjarter- og dykkarturar for turistar i Skottland. I 2004 blei Fridtjofen bygd om for å tilpassast som dykkarskip for hobbydykkarar, og han blei brukt som dette med base på Orknøyene fram til 2008. Då nåverande eigar kjøpte Fridtjofen i 2012 låg han til forfalls på Stromness på Orknøyene. Fridtjofen har nå heimehamn i Galeivågen i Stavanger og blir brukt som bubåt og fritidsfartøy.

Bygget hos Cochrane & Sons i Selby UK i 1924, som steamdrifter “A.Rose”. Rekvirert av Royal Navy i 1940, og hadde flere roller og navn, bla. Som bøyelegger H.M.S. “A.Rose”, minesveiper H.M.S. “Siesta” og til sist forsyningsskip H.M.S. “Adelphi” under invasjonen av Normandie.

sh/hv bilde lånt av Åkrehamn Kystmuseum

Ble i 1946 solgt til Norge til Kristian Einarsen, Aakrehamn, og fikk navnet “Nyborg”. Ble da omrigget til fraktfart med større lasteromsluke for transport av materialer for gjenoppbyggingen av Finnmark. Ble senere omrigget for sildefiske, nytt styrhus i 1947, og fikk i 1950 innstallert dieselmotor som framdriftsmaskin, en B&W Alpha 404vo på 245hk. Fikk i 1953 påbygd bakk.

Gikk på sildefiske og Islandsfiske fram til 1964, omrigget for fraktefart på heltid. Pårent ved kai i 1969, og fikk etter dette påsatt nytt styrhus. Solgt til Skjalg Kristensen, Vevelstad i 1997, fikk navnet “Vågsfjell”, diverse fraktfart.

Solgt til Steinar Antonsen, Tromsø i 1999, fikk navnet “Vagsfjell”, mest brukt i ensilasjefart over Tromsøsundet. Lagt i opplag i Dåfjorden, Karlsøy 2007, Karl Magnus Pettersen, Tromsø som eier.

Overtatt av Sten Cato Nordsæther i 2010 for bevaring som flytende kulturminne. Restaurering startet. November 2017, solgt til Dåfjorden, Stord. Skiftet navn til ”Gamle Nyborg”. Videre restaurering pågår.

”Gamle Nyborg” representerer det siste fraktefartøyet i sin klasse som gikk ut av drift, og er den eneste gjenværende store 50-talls sildesnurperen fra sildefiskets storhetstid, og er unik med sin konstruksjon og historie.